WAJÃPI I AMAZONAS
KLIMAET ER I ENDRING
Klimaet er i endring. Avskoging av regnskog er en vesentlig kilde til klimautslipp, og mange tusen plante- og dyrearter utryddes hvert år. Konsekvensene kan bli alvorlige for oss- og for de som har skogen som sitt hjem.
-Vi Wajãpi-indianere er bekymret og tror noe vil skje, sier landsbyleder Kumare Wajãpi. Wajápi-indianerne består av omtrent 800 personer fordelt på 48 bosetninger. De lever av jakt, fiske og jordbruk, og bor alle i delstaten Amapá i Nord-Brasil.
Landsbyleder Kumare Wajãpi er bekymret for framtiden.
I 1996 ble territoriet deres, på 6000 km2 regnskog, fastsatt av brasilianske myndigheter. Selv om wajãpiene har sitt eget reservat, er deres tradisjonelle levemåte under press. Interessen for landet deres er tiltagende. De økonomiske verdiene i skogbruk, landbruk, kvegdrift og gruvedrift er enorme.
Det kan være krevende for indianerne å stå samlet mot kapitalsterke selskaper og myndighetene, som i disse dager vurderer å tillate gruveselskaper å jobbe innenfor indianerterritoriene. Ønsket om kortsiktig gevinst står imot ønsket om å bevare verdiene i regnskogen for fremtidige generasjoner.
I tillegg nærmer innflyttere seg territoriegrensene.
-Jeg er bekymret fordi de hvite kommer nærmere og nærmere. De kommer for å jakte, fiske og hente trevirke ulovlig fra skogen. Det blir vanskligere og vanskligere for oss å jakte fordi de hvite jakter dag og natt. Om natta bruker fiskere garn innenfor vårt territorie, og tar store mengder fisk. Vi respekterer dem, men de respekterer ikke oss, sier Kumare.
-Jeg er bekymret fordi de hvite kommer nærmere og nærmere. De kommer for å jakte, fiske og hente trevirke ulovlig fra skogen. Det blir vanskligere og vanskligere for oss å jakte fordi de hvite jakter dag og natt. Om natta bruker fiskere garn innenfor vårt territorie, og tar store mengder fisk. Vi respekterer dem, men de respekterer ikke oss, sier Kumare.
Wajãpi-indianernes male-kunsttradisjon kusiwa, som brukes til kroppsmaling og annen dekorasjon, er anerkjent av UNESCO som del av den immaterielle verdensarven. Wajãpi-indianerne forteller sine historier i bilder. Den århundrer gamle kroppsmalings- og kunsttradisjonen kusiwa er en bærebjelke i wajãpienes kultur, der grafiske mønstre og bilder kombineres med muntlig overleverte historier.
Bosetningene er små og spredte slik at skogen i nærheten ikke overbrukes. Folk forlater gamle bo-setninger og grunnlegger nye. Dette tillater at regnskogen regeneres.
-Noen av trærne har ånd, men det vet ikke den hvite mann, så de kutter ned de trærne også. Vi har lært av våre forfedre at vi ikke skal kutte mye skog. Skogens eier vil bli sint og skape sterk vind som river ned husene, sier Kumare.
-Vi synes været har forandret seg. Før hadde vi lange perioder uten regn om sommeren. Men, for omtrent ti år siden, endret det seg. Nå regner det mye mer og vinden er sterkere enn før.
-Det er farlig i jungelen fordi vinden river trær overende og vi har hatt flere ulykker hvor trær har ramlet over mennesker. Jeg tror vinden en dag kommer til å rive ned hele jungelen, sier Kumare, som er leder i landsbyen Pairakai.
Siro Wajãpi forteller om sitt første møte med hvite. Han var en av få Wajãpier som overlevde.
Lenger inn i jungelen snakker vi med en av lederne i bo-setningen Aruwa´ity. -Vi vil ikke ha brasilianeske menn som jobber i vår jungel. De skitner til elvene våre, og også jorda. Det har vært vårt land lenge, så vi vil ikke dele. Det har aldri levd brasilianere her. For en tid siden var det gruvearbeidere som holdt på ved fjellet like i nærheten. Vi vil ikke ha dem her mer. Og vi vil ikke ha folk som kutter trær. Og vi vil ikke ha jegere som jakter i vår jungel. Og vi vil ikke ha fiskere her, sier Siro med rolig stemme.
Først i 1973 møtte Wajãpi-indianerne hvite brasilianere. Det skulle få dramatiske følger. De bragte med seg sykdommer som det isolerte skogfolket ikke tålte, og de fleste wajãpiene døde. Bare 140 overlevde. En av de var Siro.
-Jeg var 20-25 år når hvite menn kom med båt opp elven. De brukte annerledes klær og hadde våpen, men vi visste ikke hva det var. Vi trodde de bodde i nærheten, bare litt lengre ned i elva. De tok pil og buene våre, men leverte det tilbake senere. Vi fikk mat vi ikke hadde sett før. Den hadde en merkelig lukt så vi spiste den ikke, men kastet den i elva. Jeg tenkte det var veldig farlig, forteller Siro, som ungikk sykdommene som drepte så mange.
Regnskogen er forbløffende! Den rommer over halvparten av alle jordas arter, men dekker bare seks prosent av jordas overflate. Millioner av mennesker har regnskogen som sitt hjem og henter nesten alt de trenger fra den. Men også vi som lever langt unna, trenger dens livs-viktige medisiner og dens bidrag til å regulere klodens klima.
20 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra rasering av tropisk skog. Hvor mye regnskog forsvinner? Hvert eneste år blir ufattelige 150.000 kvadratkilometer tropisk skog fullstendig rasert. Dette tilsvarer halve Norge. Hvert år!
De viktigste årsakene til at regnskogen ødelegges er et hensynsløst kappløp om det verdifulle trope-tømmeret og at regnskogen ryddes og brennes for å gi plass for store plantasjer og kveg-rancher.
HVA SKJER NÅR REGNSKOGEN ØDELEGGES?
•Plante- og dyrearter utryddes
•Hundretusener av mennesker frarøves sitt livs-grunnlag
•Kulturer og språk blir borte for alltid
•Vi mister verdifulle muligheter til å utvikle nye medisiner
•Klimaet forrykkes lokalt, regionalt og globalt
•En viktig kilde til rent drikkevann blir ødelagt